Basilikum (Ocimum basilicum), også kalt basilik, kommer trolig fra India eller kanskje enda lenger øst. I dag dyrkes mer enn 150 ulike sorter over store deler av verden, både grønne, røde og fiolette varianter.
Tekst Johnny Laupsa-BorgeFoto Arkiv
Arten er blant de få orientalske plantene som også vokser i det meste av Europa, så lenge den ikke utsettes for frost. Hos oss kan man ha frisk basilikum hele året ved å dyrke den i en blomsterpotte. Forøvrig er basilikum en av de krydderurtene som best tåler å tørkes.
Navnet basilikum har to ulike forklaringer. Det kan komme av det greske ordet basileios, som betyr konge, eller det kan være for-bundet med basilisken, et mystisk, drageliknende fabeldyr som levde i jordas indre.
Tidligere var basilikum symbol på sorg hos grekerne og hat hos romerne, og urten ble brukt i forbindelse med døden og offer. De gamle egypterne brukte basilikum under balsamering, noe den engelske lyrikeren John Keats (1795-1821) muligens tenkte på da han skrev et dikt om Isabella som legger sin myrdete elskers avskårne hode i en krukke med basilikum, hvor det holdt seg ganske godt.
Basilikum brukes mye i thailandsk og vietnamesisk matlaging og i middelhavs-landenes kjøkken. Den er et uunnværlig krydder i pesto, en italiensk spesialitet fra byen Genova, og i den sørfranske suppen pistou. Urten hører også hjemme i andre sauser og supper og setter fin smak på oljer og dressinger. Dessuten er den fast følge til tomater, pasta og pizza. Basilikum skal forøvrig være uunnværlig i skilpaddesupper. Basilikum er en sentral ingrediens i én av verdens mest berømte pizzaer, Margherita. Den er oppkalt etter dronning Margherita og ble skapt i juni 1889 da den italienske havnebyen Napoli fikk besøk av det italienske kongeparet. For å vise sin folkelighet bestilte kongen og dronningen en pizza. Den heldige bakeren kvitterte med å lage en variant som viste fargene i det italienske flagget. Han garnerte den kjevlede gjærdeigen med hvit mozzarella, røde tomater og grønne basilikumblader. Smaksmessig er blandingen så god at den er blitt en av de mest populære variantene over hele verden (bortsett fra hos grandiose nordmenn!).
Det vanligste er å krydre maten med bladene av basilikum, men i tropene bruker man også frøene i leskedrikker, i likhet med mange andre slags frø. I væske svulmer frøene opp og tykner drikken og gjør den mer leskende.
Hvis du liker smaken av basilikum til kaffen, bør du velge en likør av typen Chartreuse, som inneholder ekstrakter av denne og rundt 130 andre urter. Basilikum har vært høyt skattet på grunn av smaken og den eteriske oljen som gir planten bakteriedrepende egenskaper og en svakt beroligende effekt på fordøyelses- og nervesystemet. Urten har tradisjonelt vært brukt mot luftplager, magekramper, kolikk, kvalme, oppkast og fordøyelsesproblemer, og den bidrar til å drepe innvollsorm. Ammende kvinner har også tydd til urten for å øke melkeproduksjonen.
Basilikum ser ut til å virke beroligende, og den brukes mot nervøsitet, depresjon og søvnproblemer. Noen anbefaler dessuten urten ved epilepsi og migrene. Utvortes anvendes saften av bladene som insektmiddel.
Hellig basilikum
En nær slektning av vår vanlige basilikum heter hellig basilikum (Ocimum sanctum), som ofte brukes som potteplante. Den kommer også fra India og andre tropiske områder i Asia, hvor den har vært brukt i tradisjonell urtemedisin mot feber og luftveislidelser, særlig forkjølelse, hoste, bronkitt, brysthinnebetennelse og astma, og dessuten mot munnsår og en rekke andre plager.
Hellig basilikum er kjent for å dempe stress og regnes blant de såkalt adaptogene urter, det vil si planter som virker bredt og generelt styrkende på kroppen. Urten tillegges også andre medisinske egenskaper, blant annet evnen til å regulere blodsukkeret, noe som er nyttig i behandlinga av diabetes.